Ok monday, let´s do this

Hei mine fine! Mandagen er her og vi er klare for jobb og barnehage. Tenk at vi er kommet til juni måned allerede!! Er det bare meg eller var det nettopp jul? Tiden går så utrolig fort, men det betyr også at jeg snart tar sommerferie. Det er noe jeg ser veldig frem til. Det skal bli godt å roe ned litt og bare ta livet med ro. Men før den tid, kaller jobb og barnehage. Vi blogges. Ha en super start på den nye uken alle sammen ♡ Klemmer fra meg til alle dere som trenger det.

"Du er ikke mamman min"

Liam er nå i den berømte trassalderen. Jeg har vel alltid trodd at jeg visste hva det innebar, men det gjorde jeg da altså ikke! Hjelp, så slitsomt det er at alt jeg sier blir feil for lillegutt. Ikke vil han spise frokost, ei heller kan jeg rydde den vekk fra bordet. Han vil ikke i barnehagen om morgenen og hvertfall ikke bli med meg hjem når jeg henter han. Det vi har til middag, er ofte het feil, enda han selv har vært med på å bestemme hva det skal være på forhånd. Han begynner også å ta etter de store barna i barnehagen, så det kommer noen remser ut av den lille munnen som jeg aldri trodde jeg skulle være vitne til. Det er rart hvor høyt vi elsker våre barn. Hadde en kjæreste eller ei venninne vist en slik oppførsel, ville vi tatt avstand for lenge siden. Morshjertet brenner så inderlig sterkt og uansett hvor vrange disse barna kan være, står vi støtt og elsker dem enda høyere. 

Klokken sju er det leggetid her i huset, i hvertfall i utgangspunktet. Men realiteten er at jeg ikke husker sist gang Liam var i seng klokken sju. Han vil ikke legge seg og kommer opp flere ganger. Når hodet finner puta er han utslitt, forståelig nok etter en lang dag. Likevel lukker han ikke øynene og lar kroppen hvile. "Mamma jeg må på do", "jeg er sulten". Han roper på meg og det skjærer i mammahjertet mitt. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt at han må legge seg. Det hjelper ikke. Tilslutt går jeg inn til han. Ofte stryker jeg han i håret og synger for han. Da sovner han omsider.

For noen uker tilbake ble klokken ni og enda sov han ikke. Jeg prøvde meg på å si: "Liam, nå må du legge deg med en eneste gang", svaret jeg fikk tilbake var passende, men likevel uventet. "Mamma, du må legge deg med en eneste gang". Hihi, jeg kunne ikke annet enn å le.

Det er ekstra viktig å sette grenser i en slik periode, men jeg ønsker ikke å leve i en hverdag bygget på kjefting. Jeg prøver derfor å gjøre ting sammen med Liam som jeg vet han liker. Ofte hjelper det også å fortelle han hva jeg forventer av han. Når vi skal på butikken en liten tur for å handle melk, så forteller jeg han at vi skal inn på butikken og kun handle melk. Dersom han er flink inne på butikken, så går det fortere og da kan vi finne sykkelen hans og sykle hjem igjen. De aller fleste gangene gjør han som jeg sier når jeg på forhånd har fortalt hvilke forventninger jeg har til han. Da passer jeg også på å skryte av han. Nå var du kjempeflink og hørte etter på butikken. Merket du hvor fort det gikk? Nå kan vi finne sykkelen din også kjøre hjem igjen.

Liam elsker også å være ute, så det er noe vi prioriterer å gjøre ofte. Dette gjør han glad og det gleder mammahjertet mitt. Men til stadighet blir han sint når jeg sier at vi skal inn igjen for å spise kveldsmat. Dette er noe jeg vet og tenker mye over. Jeg kjenner han og hans reaksjoner så godt at jeg på forhånd kan forestille meg situasjonene med raseriutbrudd. Dermed er jeg litt på forskudd i mange øyeblikk. Selv om det er slitsom, kan jeg lære å kjenne han på så mange nye måter. Det er fint og det ville jeg aldri vært foruten.

Da vi spiste middag for noen uker tilbake kunne han fortelle meg at jeg ikke var mamman hans. Dette er ikke noe man ønsker å høre av sin lille prins, likevel vet jeg at dette er en fase vi må igjennom. Heldigvis kom han inn på badet til meg dagen etter med disse skjønne, få ordene: "Jeg liker deg mamma, du er så snill". *Smelt*.

Alle feiler vi, det gjelder også som foreldre. Jeg ønsker å være en best mulig mamma for Liam, det innebærer også å sette grenser. Jeg kan godt være den første til å innrømme at det også for meg koker over til tider. Som alenemor er man alene med ansvaret. Alene med sorgene, men også alene om stoltheten og den enorme gleden man føler når man er en mamma. Det betyr også at ingen kan legge Liam om han er vrang ovenfor meg. Det betyr også at det er jeg som blir sint på han og ingen andre. Ofte snakker vi sammen om vi er sinte. Jeg passer alltid på å fortelle Liam hvorfor jeg ble sint og like fullt å forklarer at jeg ikke er sint lengre. Dette fører oss tettere sammen. Vi er åpen ovenfor hverandre og han kan også fortelle meg hvorfor han blir sint. Jeg prøver å ikke kjefte og heve stemmen når jeg er irritert. Det er kanskje vanseklig, men jeg vet hvor viktig det er. Det har faktisk sin virkning å snakke rolig, fattet og med en klar stemme.

Noen ganger når Liam blir sint, ofte for småting som han ikke får til slik han hadde tenkt, så spør jeg om han vil at vi skal gå inn på soverommet og rope litt inn i puta. Det høres helt rart ut, jeg vet det. Men det fungerer for oss. Da kan vi sammen få ut litt frustrasjon også ender det med at vi begge ler over hele situasjonen. Er vi i nærheten av et vann når Liam slår seg vrang, så sier jeg at han kan ta opp en stein og si hvorfor han er frustrert. Når det er gjort så får han lov til å kaste steinen så langt han klarer ut i vannet. Da ser vi sammen at sinnet forsvinner med steinen nedi dypet. Andre ganger når Liam er litt sliten og jeg ser at frustrasjonen nærmer seg, så spør jeg om jeg kan få se på ansiktet hans. Da forteller jeg han hva jeg ser. "Jeg ser surmunnen din, skal mamma ta den"? Også kaster jeg den ut i luften også ler vi sammen.

Selv om trassalderen sliter meg ut til tider, prøver jeg også å forstå at Liam kan bli utmattet av den. Selv om grensesettinger må til, så prøver jeg å gi så mye ros jeg kan i hverdagen. "Så flink du var som satte glasset ditt på benken når du hadde drukket opp". "Så fint at du tok på deg sokkene dine selv". "Så fint du tegner" I løpet av degen passer jeg også på å si at jeg er utolig glad i han, utallige mange ganger. Han lyser opp og det er godt for meg å se at han skjønner at jeg bryr meg om han. Vi snakker om at vi liker hverandre og jeg forteller at jeg er glad i han når han er sur, lei seg og glad. Det er viktig for meg at han vet at jeg elsker han uansett. Jeg har også en tattovering på fingeren hvor det står Liam. Den ser vi ofte på sammen. Jeg spør Liam: "hvorfår står navnet ditt på fingeren til mamma"? Da svarer han: "Fordi du er veldig glad i meg". ♡

Jeg har merket meg at rutiner fungerer godt i en travel hverdag også når trassen treffer inn. Dette fordi det gir Liam trygghet. Det gjør også at vi kan unngå unødvendige konflikter oss imellom. Det hjelper å være konsekvent når det kommer til grenser og beskjeder. Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har ønsket å gi etter bare for å ungå en konflikt, men så lenge jeg står i det og ikke gir meg, så hjelper det også med tiden. Liam lærer og forstår litt mer for hver gang. Det er godt å ta med seg etter at du sitter igjen med en følelse av å ha sagt nei 100 ganger.

Når det står på som værst så trøster jeg meg med at det går over. Jeg er også klar over at jeg som mamma må tåle at Liam ikke alltid er så fornøyd med meg. Likevel vet jeg at han er veldig glad i mamman sin og når jeg setter grenser, så er det faktisk meg han kommer til og føler seg trygg på. Noen ganger kan jeg kjenne at på at jeg er utslitt, gjerne etter en lang uke, med jobb og det som hører til. Om jeg da kjenner at jeg begynner å bli litt irritert, så prøver jeg å gi meg selv litt ro. Gå på badet en tur, eller bare telle litt forsiktig til ti inni meg. Det fungerer faktisk. Det er jo tross alt slik at det bor en liten trass inni oss voksne også til tider. Vi er ikke feilfrie vi heller. Så er det ikke på sin plass at vi også går litt inn i oss selv og tenker på hva vi kan gjøre for å unngå vansekligheter?

Det at Liam er i trassalderen, er slitsomt, men det vil aldri endre på det faktum at jeg elsker han over alt på denne jord. ♡♡

.

 





Kjole // By Malene Birger, sko // Zara

Hei og hopp!! Lørdagen er her og noen av dere skal kanskje på festligheter i kveld? Tenkte derfor å kle meg i finstasen i dag for kanskje å gi dere litt inspirasjon. For min del vil denne lørdagen gå med til jobb og Liamkos. Men det blir fint det også. Ønsker dere alle en fortsatt fin helg ♡♡

Sommeren melder seg

 
 

 

God kveld nydelige mennesker! I går hadde vi fantastisk vær og ble ute hele dagen. Først var vi på en sykkelbane hvor Liam fikk bryne seg på trafikkregler. Det er virkelig en fin plass for barn å forstå trafikken. Der er det kun sykler som kjører, men det er trafikklys og fotoverganger, så barna må lære seg å stoppe og vente på tur. Deretter ble det en lang og fin tur i parken med mat og drikke. Jeg virkelig elsker slike dager hvor solen står høyt på himmelen, så man bare kan nyte og være til. Også blir man så blid og fornøyd når sommeren melder seg.

Ønsker dere alle en strålende kveld og en god helg.

Skip the diet, just eat healthy




God tirsdag alle vakre! Været er nydelig og jeg er ferdig med dagens trening! Med andre ord: livet smiler. Skal snart hente lillegutt i barnehagen og fortsette med de hverdagslige rutinene. Lage middag, rydde, vaske og nyte det deilige været ute. Trening er for meg noe som gir meg enormt mye. Jeg har alltid elsket det, like fullt har jeg valgt å dele lite av det på bloggen. Dette fordi jeg ikke ønsker å fremme den delen av meg for så mange av dere. Jeg vet at det er mange unge jenter der ute som kan ta turen innom bloggen min. Jeg ønsker at dere skal sitte igjen med en god opplevelse når dere forlater bloggen.  Ønsker ikke at dere skal ha et inntrykk av at kosthold og trening er det viktigste i livet. Jeg er opptatt av å være et godt forbilde også for sønnen min hvor aktivitet selvsakt er en del av hverdagen. Sunt og variert kosthold må vi alle ha for å fungere normalt. Utover det har jeg ingen intensjon om å fortelle andre hvilken mat de bør spise eller hvordan de skal trene. Det er opp til hver enkelt. Jeg tror også at dersom kroppen har lyst på et ekstra kakestykke, så skal vi spise det, med god samvittighet. Det tror jeg vi vil leve lenge på! Det er ikke sunt å si nei takk hele tiden, da vil vi aldri bli tilfredstilt. Spis det du vil, når du vil! Lev livet og nyt hver eneste dag. Klemmer i fleng ♡

God mandag fine lesere! Hvor ble helgen av? Fridagene går så alt for fort, men det bringer også fram en ny uke og nye muligheter. Mandag betyr jobb og barnehage for vår del og selv om helgene er verdifulle er det likevel noe fint med å starte på med faste rutiner igjen. Nå skal vi straks løpe ut døren, men først vil jeg ønske dere alle en stålende start på uken.

.

 
 

 

Kjole // Zara

Hei alle sammen og god søndag! I dag har jeg tatt sommeren på alvor og funnet fram kjolen. Det var jammen meg på tide! Ser fram til måneder med mindre klær og nydelig vær. Krysser fingrene for en varm og fantastisk sommer. Nå står husarbeid på agendaen før jeg tar turen til mamma for å spise middag. Ja, jeg er litt bortskjemt som ofte får kommer hjem til mor på middag, men jeg elsker det også er det så koselig. Nyt denne søndagen, for hverdagen står for døren om ikke mange timene. ♡♡

.

Alle må vi bli flinkere til å tenke litt mer på oss selv. Jeg prøver derfor hver dag å tenke over hva jeg har lyst til akkurat nå. Det trenger ikke være de store tingene, ofte holder det med de små tingene som å høre på favorittlåten sin, sette seg ute og nyte stillheten eller det forhåpenligvis fine været. Trening er noe som alltid får meg i godt humør, så i dag er det det som gjelder. Oppfordrer alle dere andre til å gjøre en ting for dere selv hver dag! Det kan gjøre underverker, det har jeg selv erfart.

STORE, varme klemmer fra meg ♡♡

ZARA LOVE

 

Smykke // Zara

FOLLOW ME

I'm in love






Sko // Bianco

.

 



.





 

Uten deg er jeg ingenting

Fra den dagen du kom til verden, har jeg kjent på en kjærlighet jeg før ikke visste eksisterte. Jeg er så takknemlig fordi jeg får lov til å være mamman din. Du tømmer meg for energi. Du får meg til å gråte av redsel og andre ganger av ren glede. Noen ganger holder du meg våken om natten, andre ganger er du så sint at jeg ikke vet hvordan jeg skal hondtere det. Jeg har dager hvor jeg er så sliten og lei at jeg ikke vet opp ned på meg selv. Men jeg elsker deg.

Du søler, mamma tørker opp. Du gråter, mamma trøster. Du finner en bok, mamma leser. Når du er syk, passer mamma på deg. Når du faller, kommer mamma med plaster. Når du ønsker å synge, så synger jeg sammen med deg. Når du vil ut å leke, så blir jeg med deg. Når du trenger å dusje, vasker jeg deg. Når du våkner, står jeg opp sammen med deg. Når du roter, rydder jeg opp. Når følelsen av sult rammer kroppen din, lager jeg mat til deg. Alt dette gjør jeg for deg fordi jeg elsker deg.

Alle de små gledene og de minneverdige øyeblikkene er du og jeg helt alene om. Du og jeg.. Ingen andre. Det er det som gjør forholdet vårt så inderlig sterkt. Når du ler, gråter, prater, kler på deg, pusser tennene dine, så har vi ingen å dele det med. Det er bare du og jeg. Det er fint, det fører oss tettere sammen. Men jo mer jeg elsker deg, jo reddere blir jeg for å miste deg. Jeg lover å tenke over hvor heldig jeg er som får lov til å være mamman din hver eneste dag. Min største stolthet og min vakreste gave. 

Jeg er uendelig stolt av deg, men noen ganger er det ensomt å kjenne på denne følelsen. Du er for liten til å forstå, men gleder og sorger er til for å dele. Hele verden skulle sett deg med mine øyne, da ville de opplevd den ubeskrivelige kjærligheten jeg føler for deg. Ingen vil noen gang forstå og ingen vil noen gang kunne elske deg som jeg gjør. Uten deg er jeg ingenting.

.




23.03.2014





Love

Photo // pinterest



Hadde jeg visst hvor sårbar du skulle gjøre meg

ant alle nye redsler som skulle dukke opp

og hvor hjelpeløs jeg ville følt meg

så hadde jeg ikke våget

 

Hadde jeg ant hvor mye du ville kreve

hvordan du ville forlange uten å spørre

og suge meg tom for energi

så hadde jeg ikke orket

 

Hadde jeg ant at jeg skulle bli så avhengig

at et liv uten deg ville vært uten mening

og at alt som tidligere betydde noe skulle bli nærmest uviktig

så hadde jeg flyktet

 

Men jeg ante ikke

 

Og når jeg ser deg komme løpende mot meg

barbent med søle rundt munnen

for å gi meg et kyss når jeg henter deg i barnehagen

og jeg kjenner at hjertet mitt er for stort for brystet

så er jeg glad for at jeg ingenting ante

 

Dikt // ukjent

 

Min lille øyensten ♡ Om du bare hadde visst hvor høyt mamma elsker deg



Sko // Apair

.





Chloé EAU DE PARFUM


Genser // 100% Pure Cashmere

.


Photo // Sincerely Jules

Satte sammen et antrekk for å gi dere litt inspirajson til et festantrekk. Håper dere liker det. Jeg ble hvertfall veldig fornøyd!


My nails

Hva synes dere ?

I´m more me with you

Verdens beste gullgutt fylte 3 år sist søndag og jeg kunne ikke vært stoltere. Vi hadde en super feiring med familie og venner. Tusen takk til alle dere vakre mennesker som tok turen hit og feiret sammen med oss. Liam fikk utrolig mange fine gaver og gratulasjoner på dagen sin. Det betyr selvfølgelig utrolig mye for oss begge. På søndag tok vi også turen opp i skogen og fant et smokketre hvor vi hang alle smokkene til Liam. Det resulterte i noen lage kvelder med gråt og frustrasjon, men heldigvis er han nå stolt over å ha sluttet. Det varmer mammahjertet mitt. ♡♡ I love you to the moon and back!

Nude lips





Jeg elsker nude lepper og skal ærlig inrømme at jeg ikke eier annet enn lyse lebestifter. Tenkte å anbefale noen av mine favoritter: YSL Pure shine, Estee Lauder Vanilla Truffle, Mac Luxe naturale.

Inspiration


Photo // TheyAllHateUs

Accessories



 

Love tihs skirt



Skjørt // Bik bok

White

Shoes




Pumps // Din sko

04.03.2014

Sko // Nelly, skinnbukse & bluse // Zara, Jakke // Lindex, caps // H&M

#fashion #mote #blogger #dagens #outfit #blogg

Happy friday!



Happy friday everyone! Enderlig er helgen her og med det vil jeg ønske dere en super weekend! Og til alle dere skjønne mennesker der ute som tar turen innom bloggen min: TUSEN TAKK ♡♡

Sunglasses






Jeg virkelig elsker disse solbrillene fra Ray ban! Jeg har brukt de utallige ganger og gleder meg selvfølgelig til sommer og sol! Da skal de være med meg overalt! Håper dere liker dem ♡♡

Angelica Blick for Bik Bok

Min favorittblogger, Angelica Blick blir gjestedesigner for Bik Bok. Kolleksjonen kommer i butikk 26 april! Dette må jo bare bli bra. Hjelp som jeg gleder meg! 

Jeg er god nok!

DAGBOK 8 april 2010: "I dag har jeg ikke spist noe som helst. Jeg er utrolig kvalm, men jeg skal klare det. Tenkte å legge meg tidlig, slik at jeg får en god natts søvn også slippe jeg å tenke på hvor sulten jeg er og hvor vondt jeg faktisk har det. Jeg må lyve for mamma og det er vanskelig, for jeg er så glad i henne. Jeg tar med meg mat på rommet og kaster den i søppla, søler til talerkener og sier at jeg spiser med venner. Det er tøft, men jeg skal klare det, fordi jeg vil bli tynn".

Jeg var trøtt, sliten, umotivert og ufyselig opptatt av meg selv. Jeg så meg aldri fornøyd med noe, jeg var aldri bra nok. Jeg gråt mye og var aldri glad. Aldri kunne jeg spise noe uten å angre etterpå. Jeg så på meg selv i speilet og kunne ikke finne én ting jeg likte med meg selv. Jeg var deprimert og jeg hadde spiseforstyrrelser.. Jeg jobbet hver dag for å bli fornøyd med meg selv. Problemet var at jeg aldri ble tilfredsstilt, tanken var ikke å bli fornøyd med seg selv for den jeg var, men å endre hele meg for å kunne bli det perfekte ideal. Med den tankegangen ville jeg nok aldri bli fornøyd, det vet jeg i dag. Jeg måtte lære meg å bli glad i meg selv, hele meg selv..  Jeg søkte hele tiden etter det uoppnåelige. Jeg hadde så mye, men ville så gjerne ha mer. En tullete og klissete tanke på en og samme tid, det vet jeg nå. Jeg undres over hvorfor vi ønsker å være perfekt? Er det tankene om å bli likt og akseptert som spiller en sentral rolle? Jeg vet at hos meg handlet det også om at jeg ville utrette noe, bety noe.. Jeg valgte ikke selv å bli syk, da ville jeg ikke vært det. Likevel ble det slik. Jeg vet også at det er så mange der ute som lider slik jeg gjorde. Jeg vil med dette innlegget vise dere at livet er godt å leve og at etter regn så kommer alltid sol. Det å dele mine tanker og erfaringer hjelper også meg på en absurd og litt fin måte.

Til alle dere vakre mennesker der ute, som sliter med dårlig selvbilde og å bli fornøyd med dere selv. Jeg har to spørsmål: Hva er egentlig bra nok? Vil dere noen gang bli fornøyd? Dere er vakre for akkurat den dere er! Elsk dere selv for det. Ingen er perfekt og vi trenger heller ikke å føle at vi må være det! Vis den kjærligheten dere føler for andre, men finn også rom for kjærlighet til dere selv.

Jeg var ei sprudlende, glad og positiv jente. Jeg tenkte på alle framfor meg selv.. men endte opp med å bli en innesluttet, egoistisk og selvopptatt kvinne. Det var dager hvor jeg ikke spiste i det hele tatt. Jeg hadde et behov og flere ønsker om å gjøre alt perfekt. Jeg satte høye krav til meg selv når det kom til utseende, skole og fritid. Likevel visste jeg innerst inne at min familie og mine venner så meg, og ikke mine prestasjoner. Selv tenkte jeg at prestasjonene mine, var de som alene avgjorde om jeg var et godt menneske. Ved å vise min selvopptatte side, skøv jeg mine nærmeste på avstand. I dag kan jeg ikke forstå hvordan jeg lot det gå så langt. Jo mer perfekt vi framstår, jo vansekligere blir det for menneskene rundt oss. Ingen vil være rundt en person som gjør det best på skolen, eller i en jobbkarriere, går penest kledd, leser de beste romanene og likevel klarer å holde styr på kjærlighetsfronten. Det er absurd å tenke på all den energien jeg brukte på å bli perfekt. Jo flere krav jeg satte til meg selv, jo mindre fikk jeg gjort og jo mer mislykket følte jeg meg.

Jeg fikk time hos psykolog. Det var skummelt, men mest befriende. Det var godt å kunne snakke om alt som surret oppi hodet mitt. Fagpersoner dømmer ikke, de setter deg ikke i bås, likevel følte jeg noen ganger at jeg måtte prestere, selv i terapirommet. Hos psykolgen lærte jeg meg å gi slipp på gamle sorger, men samtidlig huske at de hadde vært der. Jeg lærte meg å sette pris på livet og å snu om på tankene mine. Jeg lærte meg å se at jeg var et vakkert menneske, også uten all pynten. Det å snakke med noen var viktig for meg og jeg vet også at det har hjulpet mange andre.

I møte med nye mennesker, viser vi oss fram fra vår beste side. Med tiden kommer vi nærmere hverandre. Men for å komme nært må vi tørre å kle oss nakne, både for oss selv og den andre. Jeg undres over hvorfor vi er så redde for å vise fram den vi er? Jo mer avkledde vi tillater oss selv å bli, jo mer sårbare føler vi oss. Vi slipper kontrollen. Det er både skremmende og skummelt, men det er det som skal til. Vi må elske oss selv for at andre skal kunne elske oss og vi må tørre å gi av oss selv i møte med nye mennesker. Vi skal være stolte over oss selv og for den vi er. Jeg tror vi alle burde bli flinkere til å se oss selv i speilet og fortelle til vårt eget speilbilde at vi er gode nok!

Jeg vurderte tanken på om det var vedt å leve. Jeg holdt sykdommen skjult for mine foreldre. Mine nærmeste venner visste om det, men det var vanskelig for dem. De visste ikke hva de skulle gjøre. En av mine aller beste veninner, valgte å fortelle mamma om sykdommen. Jeg ble ikke sint fordi hun tok det valget, men jeg kommer heller aldri til å takke henne for det. Likevel er hun i dag klippen i livet mitt og en av mine aller beste venner, som jeg setter umåtelig stor pris på.



Selvaksept var noe som uteble fra mitt vokabular. Det eksisterte ikke hos meg. Prosessen har vært lang, men i dag kan jeg virkelig si at jeg har det bra! Jeg måtte lære meg å sette ting i perspektiv og å endre tankesettet mitt. For hver negative tanke jeg hadde, måtte jeg komme opp med en positiv en. Det er faktisk slik at men kan snu mye av det som er negativt til noe positivt og hvor fantastisk er ikke det? Jeg er stolt av meg selv og kanskje enda mer stolt over at jeg tørr å si det!

Jeg var ulykkeig i flere år, tillot meg ikke å kjenne på gleder i hverdagen. I dag kan jeg heldigvis se på min sønn leke, og ta meg selv gråte over hvor lykkelig jeg er. Livet byr på så mye fint og det at man kan elske et annet menneske så ufattelig høyt, gjør at jeg fortsetter å leve. Likevel har jeg fortsatt dager hvor jeg føler med ensom, utrygg og sårbar.. Men med den bagasjen og de erfaringene jeg har, kan jeg komme meg opp og fram. Jeg setter pris på så mye med livet. Jeg har drømmer og de skal jeg oppnå! Så til alle dere der ute som vurderer tanken på om et er verdt å leve: DET ER DET! Snakk med noen om hvordan dere har det. For meg var det timer hos psykolog og antidepresiva som hjalp. I dag gleder jeg meg over livet og alt det har å by på, både av oppturer og nedturer. Jeg får i dag oppleve å være mamma til verdens fineste lille prins og det ville jeg aldri vært foruten!! ♡♡

#kosthold #mammablogg

Home is where the heart is

I miss the summer

Sko // Zara

Jeg savner lange sommerkvelder, deilig sol og å vandre rundt uten så mye klær på kroppen. Mest av alt savner jeg å la beina traske i små, lette sommersko. Heldigvis så er det ikke så ALT for lenge til våren!! Jeg gleder meg som et barn og ikke én dag skal jeg savne å gå i støvletter og vintersko ! ;)

Les mer i arkivet » Juni 2014 » Mai 2014 » April 2014

Design av:



  • INGVILD AASHEIM
  • hits